Lønnstilskudd fra NAV er en økonomisk støtteordning for å hjelpe personer ut i jobb, og tilskudd skal innvilges personer som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet på vanlige vilkår, være det seg på grunn av helseproblemer eller andre årsaker. Lønnstilskudd kan gis ved fast ansettelse og deltidsansettelse. Normalt gis tilskuddet for 12 måneder, men kan i tilfeller der brukeren har nedsatt arbeidsevne innvilges i opp til 36 måneder.

Midlertidig lønnstilskudd fjernes

Tidsbegrenset lønnstilskudd erstatter fra 1. Januar 2016 midlertidig lønnstilskudd. Mottakere av midlertidig lønnstilskudd må så snart deres avtaleperioden er utløpt, kontakte NAV og søke om å bli flytte til den nye ordningen.

Hvordan fungerer lønnstilskudd

Lønnstilskudd skal hjelpe personer som finner det vanskelig å komme ut i jobb via støtte til arbeidsgiver som kompensasjon for lavere produktivitet. Lavere produktivitet kan grunnes at arbeidstaker har en funksjonshemming, mangel på formell utdannelse, eller mangel på erfaring. Når brukeren blir ansatt i en bedrift, hel eller deltid, kan arbeidsgiver søke NAV om lønnstilskudd for den ansatte i en periode på 12 til 36 måneder. Den ansatte opparbeider seg like rettigheter som alle andre ansatte, men arbeidsgiver kan kreve refusjon av opp til 60% av lønnen fra NAV. For at lønnstilskudd skal innvilges må arbeidsgiver ha en klar intensjon om å tilby brukeren fast stilling uten støtte fra NAV etter endt avtaleperiode.

Arbeidspraksis

Tidsbegrenset lønnstilskudd, nå kjent som midlertidig lønnstilskudd, erstattet i sin tid løsningen med arbeidspraksis. Arbeidspraksis var et tilbud hvor arbeidsgivere i samarbeid med NAV tok inn ulønnede arbeidstakere med mål om å styrke deres muligheter for fast jobb. Arbeidstakeren fikk mulighet til å fylle på sin CV og vise arbeidsgiver hvilke styrker man hadde, samtidig som man beholdte trygdeytelser fra NAV. Arbeidsgiver på sin side slapp økonomiske utgifter til opplæring og økonomisk tap i form av lav produktivitet. Flere hevdet at arbeidspraksis var en traust ordning arbeidsgiver utelukkende brukte fordi den var enkel og rimelig. Arbeidsgivere ble tross alt tildelt gratis arbeidskraft uten at det ble stilt noe som helst krav til dem. Ordningen med arbeidspraksis ble etter noen år avskaffet da undersøkelser viste at brukere av ordningen faktisk reduserte sine sjanser for fast jobb med 35%.

Krav til arbeidsgiver

Arbeidsgivere som alene, eller i samråd med en bruker, søker om lønnstilskudd, har en rekke forpliktelser overfor brukerne og NAV. Tilskudd til lønn må ses i sammenheng med andre statlige støtteordninger arbeidsgiver mottar, så arbeidsgiver er derfor pliktig å informere NAV om alle tilskudd bedriften mottar. Arbeidsgiveren forplikter seg videre til at det hver 6. måned skal utformes en ny læreplan for brukeren, og vurderingsrapport for de siste 6 måneder skal oversendes NAV for gjennomgang og godkjenning. Selv om brukeren mottar tilskudd fra NAV, skal arbeidsmiljøloven, ferieloven, lov om yrkesskadeforsikring og lov om skadeerstatning gjelde for arbeidsforholdet. Ved sykdom og yrkesskade gjelder folketrygdens regler.

Teknisk tilrettelegging

I tillegg til lønnstilskudd, kan arbeidsgiver under samme ordning tildeles økonomisk støtte for å dekke utgifter direkte relatert til brukerens evne til å utføre jobben. Tilskuddet gis for å dekke bedriftens utgifter til utstyr og tilrettelegging for brukeren. Alle tilskudd må søkes om skriftlig, og det gis kun tilskudd til nye investeringer. Arbeidsgiver kan ikke motta støtte for allerede eksisterende utstyr eller opplæringsplaner.

Etter at ordningen med arbeidspraksis ble avskaffet og erstattet med lønnstilskudd, viser nyere rapporter at hele 85% av brukerne innen 24 måneder tilbys fast jobb. Av de som kommer seg i fast jobb via ordningen blir ca. 65% tilbudt fast jobb i bedriften som mottok tilskudd for dem. Gjennomsnittsbrukeren av lønnstilskudd mottar tilskudd i 12 måneder før de tilbys fast stilling.. Lønnstilskuddsordningen sørger årlig for at 22.000 mennesker kommer seg ut i fast jobb.